NIB-utfordring - Dette er meg...

NIBjentene har nå i en tid pressentert seg selv og utfordrer nå alle oss interiørbloggere...så 

jeg må vel også kaste meg ut i bølgeskvulpet...

Dette er meg, sammen med barna...

Jeg heter da Monica til dere som ikke har vært her tidligere.

Jeg er 30 år og mor til to jenter på 11 og straks13(Hjeeeeelp!). 

Jobber i Ambulansetjenesten her på Sør-Helgeland.

Har blogget tidligere, men da om 

alt og ingenting.

...startet denne bloggen

like før vi kjøpte dette huset vi nå totalrenoverer. 

Dette med tanke på at familien som ikke bor her - skal ha

muligheten 

til å følge med hva vi gjør og hvordan 

det blir seende ut her...

Inspirasjon får jeg ofte om kvelden eller natten, når det er stille og tankene får flyte fritt. Selvfølgelig får jeg masse inspirasjon fra alle i bloggland og leser vel ett par interiørblander innimellom slagene her.

Min favoritt må være slagbenken jeg kjøpte her i høst og som nå har blitt hvit. Denne sitter vi i når vi spiser middag. Barna gjør lekser der. Mor blogger der. Og mannen tar ofte en middagslur der. Før og etterbilder har desverre ikke kommet ut på bloggen av denne enda, men det skal ikke drøye så alt for lenge.

Drømmehjemmet skulle gjerne ha vært en stor trønderlån. Hvit stort hus med så mange stuer og rom at man kunne ha gått seg vill...  Høyt under taket, store vinduer med gjennomgående sprosser og dype vinduskarmer. Stor hage med plass til stabbur, hønhus (for dette SKAL jeg i fremtiden ha) 

og selvfølgelig innrammet i hvit stakkitgjerde.

Uønsket her i hjemmet er egentlig mørke tunge møbler...som den sofaen som står i stua mi nå. Heller ikke så veldig kin på neonfarger eller andre sterke farger.

Drømmedagen...sånn bortsett fra å ha en god dag sammen med barna, mannen og hundene...så er vel drømmen å kunne kjøre rundt i frankrike kanskje...på gamle bruktbutikker, kaffeèr og bare nyte synet av alt man skulle ha hatt plass til hjemme...

...eller når jeg får tenkt meg godt om så er jo Julaften egentlig min favorittdag...i nattis på sofaen med Disney og tre nøtter til askepott... mens mor eller svigermor svirrer stille rundt å steller...

Det brenner! Ikke noe jeg har så veldig lyst til å ta stilling til. Det er nok for meg det værste som kunne hendt. Men: Familien må ut! Hundene inkludert. Ellers er det bare matrielle ting  som jeg elsker, men som jeg antageligvis tåler å miste.

Godfølelsen kommer når jeg står opp med en idè som jeg i løpet av dagen klarer å gjennomføre og det blir ett resultat som jeg blir veldig fornøyd med. Det kan være oppussing av møbler eller oppsett av for eksempel ett stillben...

Dette er meg...