 |
| Her er min svoger og min søster i TrønderAvisa |
Har du noen gang tenkt på hvor mange
liv din kropp kan redde?
Ville du ha takket ja til en annens organ om ditt liv kunne fortsette?
For det er vel ikke annerledes å ta stilling til dette enn å velge å være en donor?
Våren 2010 var min svoger Espen så heldig å vinne i livets store lotto. For det er slik jeg tenker på det.
Flere hundre står på venteliste hvert år for å få ett nødvendig organ. Å desverre er det mange som dør i denne køen. Men min svoger Espen fikk altså telefonen om at to lunger og hjerte var funnet til ham - å det var da livet endelig kunne starte igjen.
Espen er født med Cystisk Fibrose, en arvelig lungesykdom. I fire år har vår familie kjent Espen, og sett ham slite med pust, slim og infeksjoner. Hatt sykehuset som sitt andre hjem. Men alltid med ett smil om munnen og en positiv holdning som man skal lette lenge etter. Aldri har vi hørt negativitet, men det har bare vært positiv tenktning fra dere to...
Ja endelig kan deres liv starte Marthe og Espen. Endelig kan dere komme på besøk. Vi kan ta en skitur sammen på hytta, uten att dere må planlegge....slippe å dra med oksygen over alt.
Jeg gleder meg over dere og fortsettelsen!
Hva er det man sier...moralen i "historen" er...eller det jeg tenker er... man vet aldri hvor livet fører oss, og plutselig er det du eller meg som trenger ett eller flere organer. Så hvorfor ikke ta ett standpunkt i dag?
Bli organdonator du også!
Selv har vi alle fire i familien donorkort liggende i lommeboken, og ikke minst...vår familie vet hva vi ønsker. For det er jo tross alt de som skal si ja, hvis livet ikke står til å redde....
En donor kan redde mange liv, for vi har hele syv organer å gi bort: ett hjerte, to lunger, to nyrer, bukspyttkjertel og lever.
Slik blir du donor:
I Norge blir man donor ved å fylle ut ett donorkort-kort. Å dere med iPhone eller Android-tlf kan nå også få donorkort på disse.
Når du har fylt ut kortet, informerer du minst to personer som står deg nær om ditt standpunkt.
Det er ingen aldersgrense på å bli donor, bare HIV eller kreft hindrer organdonasjon.
Husk at de pårørende skal ikke mene noe etter ett dødsfall. Det er den siste vilje som skal respekteres.....
Vil du lese mer om organdonasjon og fylle ut ett donorkort, gå inn på:
Så til min kjære søster og min kjære svoger...
Det var morsomt å stå i kø på butikken i går...ja jeg smilte fra øre til øre da jeg så det fine bildet av dere i Se & Hør...
Ha en riktig fin lørdag!
Monica
5 kommentarer:
Fantastisk !
Det er ikke uten grunn jeg "reklamerer" for Donoroganisasjonen i sidefeltet på bloggen min.
I vår familie har vi også en "solskinnshistorie". Min svoger var dødssyk i flere år pga en lungesykdom. Nå lever han et godt liv sammen med familien og har til og med begynt å jobbe litt igjen :)
Herlig å lese om din unge svoger med hele livet foran seg ! Nei , jeg tror ikke noen av oss ville sagt neitakk til et organ ;)
Takk for at du tar opp denne viktige saken.
Jeg er glad på deres vegne.
Klem :)
Fantastisk!
For et herlig innlegg;)
Selv har vi opplevd en kreftsyk datter som måtte ha ny benmarg, og den fantastsik flotte gutten i England som ga litt av selv for og redde vår Kine, er vår alles kjære Skybert;)
Tenk for en stor ting og gjøre, gi nytt liv til en annen... ♥ Det er selvflgelig litt enklere og gi litt av sitt blod eller benmarg enn et organ, er nok tøft for familiene som må ta disse valgene midt oppi sin egen sorg! Men heldigvis finnes det mange som er villige til og gi av seg selv og av sine...
Gratulerer så masse til din svoger og til søsteren din, så herlig at de nå kan begynne og LEVE ♥ Ønsker de all lykke i verden!
Klem Line
Så sant, så sant. Er selv organdonor.
Kos deg masse sammen med familien.
Klem
Så utrolig godt med slike solskinshistorier!
Jeg har donorkort i min lommebok,
fikk det på apoteket for noen år siden.
Et viktig tema dette og noe ALLE bør tenke på, så slipper de som er etter oss å tenke på det.
Et flott innlegg!! :)
Ha en fin kveld. :)
Hei.
Flott å kunne gi og samtidig se at det har gått fint med motageren.
Men,vi som får uten og selv ville det eller ønske det burde selv få et valg før en stor eller komplisert operasjon om vi ønsker å motta et organ.Har fått et organ etter en stor,komplisert og håpløs operasjon(legenes uttalelse) som ingen sa var stor,komplisert eller håpløs før jeg leste det i journalen da jeg våknet opp fra koma flere mnd. etterpå.
Mener ikke å være utakknemlig.
Ønsker selvfølgelig selv å gi bort organer eller kroppen min til forskning som også er viktig.
Men en solskinnshistorie er dette og flott at denne historien er med på å redde flere liv.
Mvh. Ellen
Legg inn en kommentar